torsdag 27. mars 2014

Trafikktelling

Hvorfor? Det finnes masse utlånsstatistikk men vi vet lite om brukeradferd. Får svar på hvordan rommet fungerer, hvilke deler av biblioteket som fungerer og får info om brukermønster i løpet av dagen. 

Metode
Bibliotekets deles inn i soner, og bruker 15 standardiserte koder etter hva brukeren gjør, krysser av i eget skjema. Går gjennom hver time i åpningstiden i en uke. Registrerer også kjønn og alder

Funn (Nedre Eiker)
9% i kontakt med personalet
38% bruker data
50 % er sosiale
73% er "moderen" dvs i gruppe og databruk

Gjen snitt oppholdstid i biblioteket er 27 min.
Tellingen viser at det bare er noen få prosent færre menn i lokalet, enn det er kvinner, og at det er flere gutter der enn jenter. Og dette er jo at annet bilde en vi får fra utlånsstatistikken


Interessant også å se på hvilke spm man får i info og skranken. Må overlate lokalene til brukerne, slik at de kan bruke rom og møbler der det passer dem og slik de vil. Stadig flere som jobber alene sammen, dvs at de sitter i grupper, men jobber alene.

Rannveig

fredag 20. april 2012

Varberg bibliotek

På veien til Halmstad ligger Varberg. Med sitt ombygde hovedbibliotek. Allerede på vei inn til biblioteket ble vi fristet. Glassvegger, lyst og innbydende. Især den flotte kafeen. Her har vi noe å hente! Biblioteket var lyst og oversiktlig. De la vekt på eksponering av media. Det er heller ingen tvil om hvor man finner hva. På veggene er det tydelig skilting. En nyvinning Er touch-skjermene hvor man kan få anbefalinger. Ved inngangen er det "sist innlevert" og "sist anskaffet". Man velger en bok og kan lese en anmeldelse. Vi hadde forventet litt mer, men prosjektet er ikke ferdig Utviklet. De hadde tilsvarende skjermer i tidsskriftavdelingen og for unge i 2.etg. Over hele biblioteket var det ustillinger. De har mange sitteplasser, særlig i 2.etg. Biblioteket ligger i kulturhus hvor vi også så kunstgalleriet. Biblioteket og kafeen er fristende, men vi er helt enige i at de som arbeider der er det aller viktigste!

Digital delaktighet, javisst - men hvorfor kampanje?

Så er vi allerede kommet til konferanens siste dag. I går ettermiddag var det rom for å gå en tur på den nydelige sandstranden i Halmstad. Senere var det bankett med underholdning. Men nå altså, mer program:

Ann Wiklund, nasjonal samordner for läns- och regionbibliotkene i Digidel 2013. Problemet: I 2009 var det 1,7 mill svensker som ikke kunne benytte internett. Et skjult problem, som ble synlig på bibliotekene. Sverige er gode på å utvikle e-tjenester, dermed ble dette et demokratiproblem. Men hvordan kunne de jobbe nasjonalt med dette? 30 organisasjoner ville være med.

I 2010 ble kampanjen "Digidel 2013" http://www.digide.se/ høytidelig satt igang. De ville synes og høres, det må kunne måles, politikerne må reagere. Mål: 500 000 flere internettbrukere etter 2013.

Christer Bergquist, regionsbibliotekar i Kalmar. Det fantes selvsagt lokale fordommer. Hvorfor skulle bibliotekene bli med på en slik kampanje, de har jo holdt på med internettopplæring lenge. Rent praktisk satte Studieforbundet igang opplæringssirkler. Pris: 300- for 3 samlinger. Kalmar kommune skulle nå 12 000 personer o.s.v. De lagde en risikoanalyse. Hva kan gå galt? Hver kommune måtte utarbeide en markedskommunikasjonsplan, et krav for at de skulle få regionale penger. For å nå målet frem mot 2013, trengs flere penger, mer oppsøkende virksomhet. Digital opplæring må være like naturlig for bibliotekene som eventyrstund. Kampanjen defineres som vellykket - alle vil være med, 170 partnere. Bibliotekene kan ikke løse dette alene, men siden de møter målgruppen hver dag, har de fått en synlig rolle i dette viktige arbeidet.

torsdag 19. april 2012

Møtesteder: Om utvikling av fysiske og virtuelle møtesteder i forhold til communitie, frivillige og partnerskap

Lisbeth Overgaard Nielsen, prosjektleder og biblioteksutvikler fra Hovedbiblioteket i Århus. Biblioteket som møtested, partner. Biblioteket har en lang rekke aktiviteter som ikke hadde vært mulige å gjennomføre hvis de ikke trakk inn andre ressurser. Eks: Spillkvelder, pollitisk speed-dating - politisk valgkafe, åpne lesesirkler. Litteratursiden.dk. Hvordan kan man tilrettelegge for møter?

Alle er inte välkomna. Positiv särbehandling i biblioteksverksomhet

Pernilla Glaser, teamsamordnare på bibliotek Plattan og Jenny LInd, bibliotekarie och litteraturskribent i Dagens Nyheter.

Morsomt og inspirerende innlegg fra to friske representanter for yrket. Budskapet deres er at det er svært høy takhøyde i biblioteket. De prøver ut nye ting, og liker å gjøre feil. Det er noe eget ved å "gi jernet" og så kommer det ingen. Mange forskjellige personligheter blant personalet, mye slossing og krangling. Det verste som skjer, er at en av oss må skifte mening. De kjøper kun inn det materialet de selv liker, og elsker å formidler. Trekker inn samarbeidspartnere .

Programmet fortsetter

vi har hørt Dorte Skot Hansen fra Danmark snakke om en ny modell for biblioteket i videns- og opplevelsesamfunnet og 3 svenske politikere har debattert hva som skjedde etter bygging av prestisjetunge kulturhus. Etter en deilig lunch er vi nå klare for: Bernt Gusavsson, tidligere professor i pedagogik och demokrati: Biblioteket, den förssta källan till bildning, historiskt i samtiden och framtiden. Kunnskap kan bli en vare, som omsettes på markedet, og mister dermed sin demokratiske funksjon. Flere kommuner etablerer seg som kunnskapskommuner. Amarty Sen (nobelprisvinne) og Martha C. Nussbaum har utviklet et konsept om utvikling om menneskelig potensiale. Alle mennesker har et potensiale som har rett til å utvikles. Skjønnlitteratur er nyttig!

Halmstadkonferansen 2012

Så er konferansen i gang. I går kveld var det hyggelig mingling på Halmstad stadsbibliotek. Nå ønsker Gunnel Bengtsson velkommen og orienterer om region Halmstad. Fra konferansesalen har vi nydelig utsikt over hav og strand. Første innlegg: DISRUPTIVE LIBRARY - Professor Anne Bramfod, Director of the Interational Research agency and Director of Education for Soutn East England Vi bør oppfordre kollegaer til å være "trøbbelmakere". Man kan være mer nedbrytende, bruk mer tid på å bare sitte og tenke. Gjør ting bare derfor (just because). Ikke still for mange spørsmål før du setter igang, bare gjør det. Hvilken plass har biblioteket i informasjonssamfunnet? David Cameron sa at vi ikke lenger trenger bibliotek, for nå kan alle gå på internett og Amazon, så bibliotekene er gammeldagse og overflødige. I denne uttalelsen la han til grunn at et bibliotek bare er et sted som deler ut bøker. Han forutsatte også at alle kan gå på internett. Hvor er biblioteket plassert? I kultursektoren, er det våre naturlige allierte? Kan man være flere ting, som f.eks. Tylösand hotell som vi befinner oss på, med sin kunstsamling. Bibliotekene kan være flere ting. Hva betyr lesing nå? Ungdommer leser hele tiden, på mobilen, på PCén. Vi må utvide lesebegrepet. 1912 - 2112. Hvis vi antar at den yngste biblioteksbrukeren i dag er ca. 2 uker gammel, og den eldste er er ca. 100 år, så kan disse personene ha vært/vil være i bilbiioteket i dette tidsrommet. Tenk på forandringene! Internett, mobiltelefoner, media, kredittkort. Hva kan skje i de neste 20 årene? Pass på å ikke lag for høye "murer" rundt biblioteket. Se på museumer i England, de er gratis, men ikke så mye besøkt av folk flest. Hva holder dem fra å gå inn? Forsknig viser at sosiale klasser har stor betydning. Mors utdannelse er viktigs, en høyt uttannet mor, vil dra barna inn i museumer og bibliotek. I nedgangstider vil flere besøke gratis tilbud. En konsekvens av dette, kan være mange besøkende, men tilbudet har ingen relevans for dem. Transport er viktig for å få folk til å komme. Eks. London, museumene er gratis, men togene er dyre. Hvordan kommer folk i grisgrendte strøk seg til biblioteket? Frykt - unge gutter er redde for å få ryktet sitt ødelagt hvis de jobber i bibliotek. Folk i London vil ikke gå på teater fordi de er redde for å bli robbet på hjemveien. Foreldre som tar med barn til kulturelle arenaer, ser det som en del av utdannelsen deres. Ti suksessfaktorer: 1. Samarbeidspartnere 2. Vær fleksibel 3. Lavterskeltilbu - alle er velkomne 4. Ta tid til å være sammen med kollegaer 5. Evaluer og rydd bort ting som ikke virker 6. Vær lokal 7. Prosjektbasert, forskningorientert 8. La folk delta med oppvisninger e.t.c 9. Lys, visuelle språk, lukter må være komfortabelt 10. Ta risikoer, vær "disruptive". Prøv!